Beskrivelse av tursti mellom Grua og Harestua
2008-05-20
Ved Grua gård går du inn i Austhagan landskapsvernområde. Her er minnesmerker etter kalkverk og jerngruver, godt beskrevet på tavler satt opp av Bergverksmuseet og Lunner Almenning. Kulturstien til Nysetergruvene starter her.
Olav Strøm
Du fortsetter sørover på vegen, i første y-kryss holder du til venstre og kommer inn i et lite hytteområde på jernbanetunneltaket. Mens du rusler, kan du kose deg med tanken på at her jobba trulig Olav Strøm med å ta ut tunnelen. Strøm var en omreisende rallar og agitator som organiserte arbeidere over alt der han for. Blant annet regnes han som grunnleggeren av Lunner Arbeiderforening og av Arbeidsmannsforbundet.
I en kulturBANEsang går første verset slik:
Olav Strøm satte spor over alt der han for
med sin spade, sitt spett og sitt ord
Arbeider og aktivist, agitator og sosialist
Han satte spor over alt der han for
Var han aleine? Å nei!
De var mange, tru meg:
Som satte spor som skinner på jord
Inn i skogen
Der bilvegen slutter, går den rett over i en anleggsveg, trulig brukt til tømmertransport. Den er tydelig hele vegen sjøl om den er nokså igjengrodd. Vegen ender ved ei djup kløft, etter våre mål ei ganske enorm kløft. Følg bergskrenten mot høyre ned til jernbanegjerdet. Der er kløfta grunn og du kan krysse. Legg merke til trommerten under jernbanen. Når gamlekara lagde løp for vannet, brukte de ikke ferdigstøpte rør. I skråningen på andre sida av kløfta ser du stien videre.
På toppen av skråningen ligger et pussig bygg bygd av slippert (gammelt jernbanespråk for sville). Det står ei jernkasse inne, så stor at huset må være bygd rundt. Foran huset er en beskyttelsesmur. Vi antar dette var dynamittlageret for steinbruddet du snart kommer til. Forsett på stien. Neste severdighet er en betongbunker. Et innbrudd har etterlatt et høl i veggen som avslører at her er også ei jernkasse. Vi antar at dette huset var til oppbevaring av fenghetter.
Kan årsaken til at det ene er av tre og det andre i betong, være slik: Om dynamitten skulle gå av i trehuset vil salva slå til værs. Det ville bli en helvetes skrell, men lage liten skade. Et betonghus ville ikke være sterkt nok til å holde eksplosjonen innomhus. Fenghetter derimot har ikke slik sprengkraft. Et detonasjon ville ikke slå ut av betonghuset. Resonnementet styrkes ved at trebygningen ligger relativt langt unna steinbruddet.
Men nå er du altså ved det nordre steinbruddet. Du ser anleggsbanen gå oppover mot nordøst. Banen er om lag tre hundre meter lang og til dels svært bratt. Den er dobbeltspora. Tyngdekrafta ble brukt som trekk-kraft. Vogna på veg ned med gruagranitt om bord, trakk tomvogna opp. Legg merke til at det langs Gjøvikbanen er rester etter et sidespor der granitten ble lagt på jernbanevogner, før lasta ble ført til underganger, bruer og murer rundt om langs banen. For ordens skyld, i hele verden finns gruagranitt bare på Grua.
Ta deg fram til steinbruddet langs anleggsbanen. Vær forsiktig. Slipperta er råtne. Du går forbi tekniske anretninger og ser brakka til arbeiderne, et lite hus, til høyre for skinnene. På toppen får du et fantastisk innblikk i hvordan arbeidet ble utført. Du ser bremsehuset der vognwirene går rundt hjul med bremsekloss og bremsekjede. Takk og pris for at jeg er født i ei tid da jeg slipper å være bremsemann for ei vogn med flere tonn granitt ned denne banen.
Her er ei dreieskive, en tørn, slik at transportvognene kunne dyttes helt inn i bruddet. I bruddet ser du løfteanordningen, ei slags heisekran. Den ligger nede. Og du ser minst 30 ferdighogde steinblokker som det ikke ble bruk for. Fantastisk. Steinbruddet ligger slik det ble forlatt for snart 110 år sida, og det går an å skjønne sånn noenlunde hvordan arbeidet ble utført. Vi vil oppfordre til å se, men ikke røre.
Søndre steinbrudd
Bak det lille huset der steinhøggera bodde, går det en sti mot sør. Etter 100 meter kommer du til et nytt steinbrudd. Her er det ikke så mye å se. Du kommer inn i det øvre og nordre hjørnet. Fra det nedre og søndre hjørnet av bruddet går en anleggsveg videre mot sør. Den er lett å følge. Vi har rydda vekk kratt og vindfall. Legg merke til at dette er en veg som er opparbeidet. Det er ikke en krøttersti. Du ser også et par veger som går bratt, rett til skogs. Trulig er også disse brukt til transport av hogd stein. Det er restere av steinbrudd flere steder på øversida her. Vi skulle svært gjerne hatt tak i folk som har lyst til å jobbe med å spa opp historien for dette området.
Etter om lag 500 meter går vegen helt ned til jernbanegjerdet, og du ser at her har det vært anlegg. Ei plattform vender mot det som må ha vært et sidespor til jernbanen. En brei trasé, som var full av kratt, men som vi har rydda, går skrått oppover. Her har det trulig vært en anleggsbane tilsvarende den du besiktiga i det nordre bruddet. Dette er svært sannsynlig. Det er mange tegn som viser der. Følger du traseen kommer du etter 150 meter til en bygning. Natur og hærverk har ført til stygt og stusselig forfall. Få meter mot øst ligger steinbruddet. Titt inn gjennom dørene på bygningen, men ikke gå inn. Golvet er råttent.
I sørenden av bruddet står en utedo. Fem meter foran denne går stien videre mot sør, og nå snakker vi om nydelig skogsti, ikke anleggsveg. Merk at stien gjør en krapp sving mot venstre etter få meter. Stien er god og temmelig lett å finne. Etter en kilometer eller så dreier stien mot Gjøvikbanen og dukker etter ei stund under, gjennom en nydelig undergang, sjølsagt bygd med gruagranitt, trulig henta fra steinbrudda du nettopp har besøkt.
Fjellhammer
På vestesida av banen fortsetter stien i åkerkanten fram til Fjellhammer stoppested, etablert fordi det er her ligger en liten hytteby. Toget stopper sjølsagt ikke lenger. Planovergangen fører deg til østsida av banen igjen. Gå vegen til Fjellhammer gård, ta til venstre rett før hundegården, gå langs den røde store driftsbygningen. Nå er du på stien/vegen til Bjørgeseter. Ved gården er du på privat grunn, kanskje nærmere det private enn mange vil like. Det gjelder å opptre med respekt.
Stien mot Bjørgeseter er tydelig og fin.
Bjørgeseter
Bjørgeseter har navnet sitt fordi det er her lå setre under gården Bjørge i Gran. På Bjørgeseter, der sjølsagt toget heller ikke stopper, går du perrongen til sørenden av stasjonsområdet der du krysser på planovergang. Fortsett vegen mot sør. På Bjørgeseter var det to sager. Den ene lå her ved stasjonen. Den andre kommer du til etter en liten kilometer. I mellomtida har du igjen havna på østsida av banen ved ei brupassering. Ved vegbommen velger du den høyre vegen, mot den andre saga. Før du kommer fram til boligen svinger en sti svakt av mot høyre. Den leder deg over ei lita bekkebru og igjen under jernbanen.
Undergangen og murene her er aldeles nydelig. Se hvordan steinhøggerne har tilpassa steinen. Det er nesten ikke ei millimeters gleppe, og murene ligger stødig som Bjørgeseterfjellet og Geithaugen til sammen, sjøl om de har rista ved nesten en million togpasseringer.
Viubråtan
Stien tar deg videre mot sør. Du kommer til Viubråtan feriehjem der mange av arbeiderbevegelsens organisasjoner har hatt tilhold. Alle de store har vært her. Viubråtan har spilt en rolle i bygginga av det moderne Norge. Plassen var også en transittstasjon for mange norske ledere i de kaotiske aprildagene i 1940. Viubråtan var også et stoppested før i tida. Du går over tunet, og følger veien ut av området. Det oppleves ikke som sjenerende verken for deg eller de som driver Viubråtan. Viubråtan har servering, men er ikke alltid åpen.
Etter noen hundre meter svinger du venstre, og snart er du inne på boligområdet på Harestua. Ta til venstre i første krysset. Du er nå i Elvefaret. Etter femhundremeter tar du av mot venstre og inn på rødmerka skiløypetrasé som går i bru over elva Klemma. Her er det bever. Skiløypa og brua er lett å få øye på, og ligger rett etter at du har passert et tun med rekkehus. Denne skiløypa forbinder Øståsen og Nordmarka.
Furumo
På veg mot Furumo stoppested passerer du en utebarnehage. Ta til venstre opp den første vegen du møter. Etter 150 meter er du på Furumo. På Furumo stopper de fleste tog. Videre skal du følge vegen som går på nedsida, det vil si vestsida, av banen, men ta en tur på perrongen først. Se mot sør. På øversida av banen ser du ei lasterampe, et monument over feilslått transportpolitikk. Flisa fra Harestubruket ble her lasta på jernbanevogner for transport til Follum på Hønefoss. Transporten opphørte etter få år, og lastebiler tok over. Tilbake til vegen på nedsida av linja. Du følger denne en liten kilometer før du går under jernbanen igjen. Her ser du en undergang av betong. Sjølsagt fungerer den, men sammenligna med underganga av gruagranitt er dette stusselige saker.
Umiddelbart etter undergangen tar du sti på høyre side av vegen. Den fører deg til lysløypa på Harestua. Den er fin å gå om sommeren. Her kan flere traseer velges. Vi anbefaler den øverste. Etter en kilometer kommer du til et utkikkspunkt som viser det vakre Harestuvannet. Etter en liten kilometer til kommer du til en blåmerka sti. Du svinger til høyre, og snart er du ved Harestua stasjon, der alle tog stopper. Skal du til stasjonen, går du under banen, atter en gang gjennom en vakker undergang. Skal du videre mot Stryken, tar du vegen mot venstre. Turen til Stryken må vi beskrive en annen gang.
Harestua
Harestua er et misfoster av et navn, og oppsto ved en misforståelse når jernbanen skulle gi stasjonen navn. Hadstua, det vil si hadelendingsstua, eller Hadstøa, båtplassen som hadelendingene brukte, er det riktige navnet. Eldre folk på Harestua sier fortsatt Ha’sstua, der apostrofen markerer en nesten uhørlig d. Har du lagt inn litt god tid før toget ditt tar deg dit du skal, går du stasjonsvegen ned til vannet, for et bad, eller for å spise og/eller drikke på Harestua Kro. Vannet og kroa ligger bare noen få hundre meter fra stasjonen.
Vi vil mer enn gjerne få reaksjoner fra dere som går stien, både om stien, og om denne beskrivelsen, som ble, uff og uff, veldig lang, enda vi har unnlatt å skrive mye som vi hadde lyst til å ta med. Er beskrivelsen for lang, syns du?
Om det skulle være ønskelig, kan det tenkes at skribenten, eller andre, kan bli med på turen som guide.
Tips en venn
Skriv ut