Lokførerblues

Stein Buan

2008-04-22

Lokførerblues er skrevet av Stein Buan og er brukt på flere kulturBANEarrangement, gjerne med Hege Rimestad på fele, munnspell og sang, og Stein Buan på gitar og sang.

Lokmotiv puste og hjul slo mot skinneskjøt, som i Chicago, som i Moskva, som i Shanghai. Togfløyta hadde god tone. Våre guttehuer sto på vidt gap og skinte mot verden. Fremmenfolk og inntrykk kom støyende på jernskinner. Vi tok i mot både takt og god tone.

Loka malte og spelte. Vi så dampen før vi hørte lyd

Vakre figgurer mot himmar'n

Alle husmødre kjente fryd

For i maskin var det mannfolk, svarte som sot og køl

Ja, i maskin var det mannfolk som kunne mer enn å lempe køl

Jentene så dem på stasjon,

ikke tjangs hvis du var bondeknøl

Muttern var ung, sprek og blid. Før jeg kom til jobba hu i spisevognselskapet. Når muttern pynta seg, lukta hu akkurat som damene på jernbanerestauranten. Muttern kjente alle lokførera og alle fyrbøtera i hele Norge. Jeg har et bilde der to skjeggete og sotete kjeledresser holder mor tett mellom seg. Hele kroppen til mor ler. Hu er ikke redd for å få olje på kjolen. Svartmenna ser rett på deg og er kry for å få holde rundt muttern. Bildet ble aldri limt inn i familiealbumet. Fattern likte ikke fyrbøtere. Ikke lokførere heller.
- Kommunister, sa han, hele bunten.

De herska over jorda, over skinnegang og lokomotiv
Ja, de herska over jorda, over skinnegang og lokomotiv
Svarte kjeledresser
gir hjertebank under kjoleliv

Stasjon var vårt glassverk, vårt jernverk, vår hjørnestein
Stasjon var vårt glassverk, vårt jernverk, vår hjørnestein
Raude flagg og sosialister,
et vakkert framtidstegn

Og Folkets Hus var kjørka, den styggeste bygning bygd
Ja Folkets Hus var kjørka, den styggeste bygning bygd
Der var det sosialisme
Og kamp for folketrygd.

Ja, der var det sosialisme
Og kamp for folketrygd.

Muttern og fyrbøter på Roa i 1947

Tips en venn

Skriv ut